– Hva må norske virksomheter forberede for å ta høyde for dataveksten?
Virksomheter bør ha et større forhold til hva de lagrer, og hvor lenge de lagrer dette. I tillegg må man i enda større grad klare å dele opp informasjonen i hvor viktige disse er for bedriften, slik at hver kategori kan behandles forskjellig. Da tenker jeg spesielt på hvor lenge skal det lagres, hvordan skal vi nå dataene, hvor mye har vi råd til å miste ved en katastrofe, etc. Ut fra dette kan man vurdere om data bør ligge i eget datasenter, eller kanskje kan legges ut i skyen et sted.
– Hvordan vil denne utviklingen påvirke oss som konsumenter?
Vi som konsumenter er i stor grad med å styre dataveksten både privat, og ved måten vi jobber på. Vi forventer at alle data lagres, og skal i tillegg være tilgjengelige hele tiden. De fleste av oss har jo allerede innsett at vi ikke kan lagre alle data hjemme, og derfor er godt i gang med å legge både bilder og video ut i skytjenester.
– Det snakkes mye om «Big Data». Hvordan kan en bedrift nyttiggjøre seg all informasjonen i praksis?
Det finnes nok utallige måter å nyttiggjøre seg av all informasjonen man har, og som er tilgjengelig. Ved å sammenstille egne data, med eksempelvis informasjon fra sosiale medier, kan man for eksempel analysere handlemønstre i butikker, hvem kjøper hva, hva omtales på Twitter og hvem legger ut bilder av det de kjøper. Ved å utnytte teknologi, kan man få informasjon i løpet av sekunder, som tidligere måtte ha større markedsundersøkelser eller research til for å finne ut av.
– Hva tror du om fremtidens datasenter lokalt vs. «skyen»?
På kort sikt snakker vi nok om mer «hybride» løsninger, hvor virksomheter har egne datasentre, men kan flytte tjenester ut i skyen ved behov. Da kan man tenke seg at all vekst fremover for enkelte bedrifter er i skyen, og at man benytter de investeringene man allerede har gjort ut levetiden på 3-5 år.
Da får man både bygget opp kompetanse på skytjenestene, og man får dermed en smidigere overgang.
– Konvergert og hyperkonvergert infrastruktur er nye megatrender vi hører om. Forklar begrepene og fordeler for oss.
Når vi snakker om konvergert infrastruktur, snakker vi om «pakkeløsninger» som leverer både servere, lagring og nettverk, gjerne fra en og samme produsent. Hyperkonvergert infrastruktur er blitt det siste nye, som smelter alt dette inn i mindre bokser, gjerne på 2U. Hele konseptet med konvergerte løsninger er at virksomheter kan kjøpe en ferdig pakketert løsning som har alt man trenger, og som er enklest mulig å drifte. Da kan IT-avdelingen begynne å bruke tiden sin på å levere nye og bedre tjenester til brukerne sine, i stedet for å drifte selve datarommet.
– Hva slags egenskaper er det viktig å ha som sjefskonsulent?
Når man er sjefskonsulent i Atea, bør man i tillegg til å være konsulent, også kunne drive et fagfelt fremover. Dette innebærer også å få med seg andre konsulenter, både på kompetanseheving innen området, og leveranser. Man bør også være en ressurs for løsningssalgs- og AM-apparatet innenfor disse fagfeltene. Det er selvsagt også viktig å være en god ambassadør for den flotte «The Place to Be»-kulturen vi har i Atea, og få med seg alle andre på dette.
– Hva motiverer deg, og hva slags ambisjonsnivå har du videre, faglig sett?
Jeg blir vel egentlig mest motivert av å få kunder til å skjønne at datarommet egentlig bare er et støtteapparat for de tjenestene som leveres. Datarommet i seg selv er jo uinteressant, hvis man ikke kan klare å få ut bedre tjenester for bedriften. Fremover kommer jeg til å ha mye fokus på nye hybride tjenester, og på hvordan kundene våre kan utnytte dette for å bli enda bedre på det de selv driver med.
-Du har jobbet i Atea i snart 10 år. Hvorfor?
Jeg får lov til å jobbe med de tingene jeg liker aller best, og kan forme min egen hverdag som jeg vil. Det at jeg får jobbe både med salg og teknisk gjør at hverdagen blir veldig variert og spennende.
I tillegg har jeg veldig mange gode kolleger og venner både på jobb, hos kunder og hos partnerne våre.
