Publisert: 3.11.2015. TEKST Terje Mathisen, markedssjef i region Rogaland og Agder i Atea FOTO Harry Ljosdal

Freddy Ulvseth har jobbet som konsulent i Atea siden 2007. I 2010 inntraff det som skulle snu opp-ned på hele tilværelsen hans. For alltid.

13. september 2010

Det er mandag. Egentlig en helt normal mandag. Sommeren i Kristiansand er på hell. Freddy setter seg i bilen og kjører tidlig på jobb. Kontorlokalene er tomme, og Freddy logger på PC-en og sjekker kalenderen. Klokken er 07.30.  Dagens konsulentoppdrag starter snart med oppmøte ute hos kunde.  «Installasjon av MS SQL server2010 på 2008 R2-server», står det i kalenderen. – Burde gå greit, tenker Freddy, mens han gjør seg klar, finner frem drivere og det han trenger til oppdraget. Klokken nærmer seg 8, og øvrige Atea-kolleger begynner å ankomme kontorlokalene. Kaffekopper fylles. Noen gir Freddy et velment klapp på skuldra på vei ut fra kontoret. Han registrerer at han har litt hodepine.

En kjapp kjøretur etter er Freddy presis ute hos kunden. Etter å ha håndhilst på oppdragsgiver, blir han vist inn på serverrommet.  En ny HP Proliant ML380 med Windows 2008 R2-server skal installeres med MS SQL server 2010. Visma Business skal migreres uken etter. Alt går etter planen. Etter fire timer og en vellykket installasjon, forlater Freddy en tilfreds kunde, og setter kursen tilbake til kontoret.

Hodepinen tiltar.

En rask lunsj inntas før neste oppdrag – nok en serverinstallasjon, men denne gangen remote.  Freddy sjekker innom Facebook før han gjør seg klar til å dra. «Bare vesla kunne sovne nå, så hadde det gått an å vært opplagt til jobb igjen i morgen». Gårsdagens statusoppdatering. Hun sovnet ikke.  – Sikkert der hodepinen kommer fra, tenker Freddy, og finner frem et par Paracet. På grunn av formen beslutter han å utsette oppdraget og ta en tidlig dag.

På vei hjem kjører Freddy rutinemessig innom for å sjekke båten sin. Han går inn og legger seg ned for å slappe av litt og gi tablettene tid til å virke. Etter en liten dupp ser han at båtkalesjen er fullstendig tilgriset av måker, og bestemmer seg for å rengjøre og impregnere denne siden han først er der. Jobben tar lenger tid enn han trodde, og klokken har nå rukket å bli 19.00.

En kamerat som tilfeldig kjører forbi ser at Freddy står i båten. Han snur bilen og svinger nedom for å si hei. Freddy setter seg på huk på framdekket og prater med kompisen, som står på brygga.

Freddy reiser seg opp. Noe kjennes galt. Beina bærer ham ikke og han føler seg omtåket. Kameraten ser at noe er i veien og setter seg sammen med ham i bilen. Freddy er overbevist om at tilstanden skyldes at han har pustet inn for mye av kalesjeimpregneringen. Kameraten er likevel bekymret og ringer sin kone, som er sykepleier. Han forteller hvordan Freddy føler seg, og blir instruert om å ringe 113 med en gang. Ambulanse blir sendt umiddelbart.

Freddy er nå midt inne i en massiv hjerneblødning.

Det var ikke gassen fra impregneringen. I en alder av 35 får Freddy et alvorlig hjerneslag, og situasjonen er kritisk. Han blir lagt i respirator og senere fraktet til Rikshospitalet. Sjokkerte slektninger, venner og kolleger blir underrettet om hendelsen samme kveld. Etter et par dager stabiliseres tilstanden, og Freddy blir fraktet til slagavdelingen ved Sørlandets Sykehus Kristiansand. Han er delvis lammet i venstre side av kroppen, med noe kontakt med venstre ben. Han har så å si ingen kontakt med venstre arm, og innser nå at han har fått varige mén. Må han sitte i rullestol resten av livet? Hva med familien? Kan han kjøre bil? Kan han beholde jobben? Tankene raser. Samtidig tenker han tilbake på hendelsen, og skjønner at han til de grader har hatt englevakt. Dersom ikke kameraten hadde snudd bilen og kommet ned til ham, hadde han ikke sittet på sykesengen i dag og holdt rundt barna sine.

Freddy bestemmer seg der og da for å komme tilbake til livet. Koste hva det koste vil. Å bli ufør midt i 30-årene er totalt uaktuelt, og Freddy begynner kampen mot det han vet blir en tung og lang vei tilbake til et så normalt liv som overhodet mulig.

 

Jobben i dag er variert og Atea er virkelig «The Place To Be» for meg

— Freddy Ulvseth

Med omfattende fysio-/ergoterapi og egentrening går det sakte, men sikkert fremover. Under 5 måneder etter slaget er Freddy tilbake hos Atea i 10 %-stilling. Ett delmål er nådd, og humøret preges av hans umiskjennelige galgenhumor:

Hvordan går det med deg, Freddy?

– Jo takk, det går slag i slag.

Det å få komme tilbake til jobben ga en følelse av normalitet. Det er mange som ser opp til stålviljen som Freddy viser i denne tiden:

– Jeg har 3 skjønne jenter (to små og en stor) som vil ha tilbake pappaen og kjæresten sin … og jeg har en fantastisk familie, gode venner, fantastiske kollegaer. Alle gir meg solid støtte og energi til å kjempe videre.

Det gode arbeidsmiljøet med kolleger som støttet opp ga et viktig avbrekk til det intense opptreningsløpet. Freddy har på dette tidspunktet gått ned 35 kilo i kroppsvekt og blodtrykket har normalisert seg for lengst. Likevel er det hardt å akseptere at han trenger hjelp til selv de mest selvfølgelige ting, både privat og på jobb.

– Har du forsøkt å kjøre trillebår med én arm? Rake løv med en hånd? Hverdagslige sysler som dette er nå en umulighet for meg. På jobb er jeg IT-konsulent, og kunnskapen som jeg har opparbeidet meg i løpet av de 15 årene jeg har jobbet innen IT sitter der fortsatt. Men det å ikke kunne dra ut å gjøre fullverdige installasjoner er et slag i trynet.

To år passerer

Freddy har giftet seg, rullestolen er parkert og han er tilbake i 100 %-stilling. Det nye livet normaliseres til en viss grad, men enkelte ting er fortsatt sårt. Det å betrakte andre funksjonsfriske familier dra på sykkelturer sammen, oppleves som en fjern drøm. I 2014 får imidlertid Freddy drømmen oppfylt. En dag på jobb blir han fullstendig overrumplet av kolleger, Dag Otto Lauritzen og presse. Sammen med veldedige organisasjoner og arbeidsgiver, får Freddy en liggesykkel med hjelpemotor til odel og eie. – Dette må være en av de beste dagene i mitt liv, forteller Freddy.  – Drømmen min om å kunne sykle sammen med kona og barna mine ble virkelighet!

Å sette hårete mål og delmål har vært viktig i kampen om å komme tilbake til livet

I 2014 nådde Freddy ett av disse da han forserte 510 høydemeter på sin vei opp til Prekestolen. Samme året setter han seg et nytt mål: Å kunne delta og gjennomføre «Styrkeprøven» fra Eidsvoll til Oslo – 74 kilometer – i 2015.

I dag jobber Freddy full stilling i ABC Mobile (Atea Business Center) og jobber med kunder fra hele landet. Stillingen er tilpasset Freddys situasjon, og innbefatter det meste innen mobiltelefoni. Alt fra inn- og ut-porteringer, eierskifte, SIM-kortbytter, sletting og oppretting av abonnementer for Ateas kunder blir håndtert med nennsom hånd. Enheten bistår også med å få service på de mobile enhetene. – Jobben i dag er variert og Atea er virkelig «The Place To Be» for meg. En typisk arbeidsdag for meg er å besvare og hjelpe flere titalls kunder og jeg legger inn ordrer i eShop på både telefoner og utstyr for levering direkte til kundene i landet. Vi er heldigvis flere i gruppen som håndterer dette og har et godt team samarbeid på tross av at vi er lokalisert på forskjellige steder i Norge.

Den 20. juni 2015 syklet Freddy inn til målgang i Styrkeprøven på 3 timer og 16 minutter.