Pål Bjelland, seniorkonsulent

– Pål, du har nylig oppnådd din CCNP-sertifisering. Fortell oss om forløpet i dette sertifiseringsløpet og hva som trigget deg til gjennomføre dette.

Cisco er den utstyrsprodusenten som i størst del har vært med å sette standarden i mange år. Det er også den mest respekterte. Gjennom en CCNP-sertifisering (Cisco Certified Network Professional) viser man at man har kunnskap om den enkelte retning innen datakommunikasjon. Jeg har jobbet innen datakommunikasjon i flere år, men en CCNP-sertifisering er en fin måte å verifisere den kompetansen man har bygget opp. 

– Fortell litt om bakgrunnen din.

Jeg ble ferdig utdannet dataingeniør i 2005 og har jobbet som konsulent i 10 år nå. I begynnelsen jobbet jeg både med programmering, klientdrift, servere og kommunikasjon. De siste årene har jeg imidlertid bare blitt dratt mer og mer inn i kommunikasjonsfeltet og det angrer jeg ikke på. De siste årene har jeg jobbet aller mest med trådløs teknologi og radioteknikk.

 – Hvorfor ble det nettopp kommunikasjon som ble ditt fagfelt?

Jeg synes kommunikasjon er spennende og innovativt. Det er nye teknologiske fremskritt hele tiden. Det som var en tanke for noen år siden, er nå blitt virkelighet. Det vi har en tanke om i dag, kommer etter stor sannsynligvis til å bli reelt om noen år. Ser man på hvordan Internett har forandret verden de siste to tiår – tenk på hvordan det kan bli om ytterligere 20 år? Kommunikasjon er nå med på å legge grunnmuren for andre fagfelt som tradisjonelt egentlig ikke har hatt noe med kommunikasjon å gjøre.

– Verden har blitt trådløs. Vi forventer tilgang til WiFi «overalt» og det estimeres at innen 2018 vil dagens båndbredde femdobles. Hva betyr dette for norske virksomheter?

2015 har vært krysningspunktet mellom kablede og trådløse klienter, der man nå har flere trådløse enheter enn hva man har trådbaserte. Det er i dag en økende trend at man forventer at alle offentlige rom, lokasjoner og steder med generelt mye folk har et fritt trådløst nett tilgjengelig. At båndbredden mangedobles vil bety at man kunne øke produktiviteten og dermed også mulighetene for norske virksomheter. Det er blitt det samme om man jobber spredt i fra distriktene eller i fra byene, man har mulighet for å drive virksomhet samme hvor man befinner seg. 

– Hvordan kommer vi til å kommunisere med hverandre om 10 år?

Kommunikasjon kommer til å være trådløst integrert i alle enheter man bruker. Dette gjerne i kombinasjon med andre sensorer i enheten. Der man før har hatt mye proprietære standarder for kommunikasjon, vil disse om 10 år være bygget på samme standard, slik at fremtidens kommunikasjon vil være mer sømløs enn hva den er i dag.

Om 10 år er jeg sikker på at arbeidsrelatert reisevirksomhet har avtatt, og kommer til å avta ytterligere fremover. Dette skjer fordi samhandlingssystemene blir stadig bedre og skaper gode alternativer til fysiske møter.

– Vi leser stadig vekk «buzz words» som IoT (Internet of Things) og IoE (Internet of Everything) og fremveksten av blant annet beacon-teknologi. Se litt inn i krystallkulen når det gjelder utviklingen og potensialet for disse områdene –  hva ser du?

IoT – eller Tingenes Internett – kommer til å bli stadig sterkere integrert i årene som kommer. Vi er nå inne i det man kaller en ny epoke i den digitale revolusjonen. Forskjellen fra foregående industrielle revolusjoner vil nok være at det nå ikke vil være så sterkt fokus på å produsere mest mulig. Nå handler det mer om optimalisering, bærekraft og det å utnytte ressursene på en bedre måte.

Ved hjelp at IoT vil man knytte sammen den fysiske og digitale verden på en helt ny måte enn vi har gjort før. Ved å knytte sammen mange ulike typer sensorer, benytte Big Data for å analysere dette på riktig måte, vil man kunne se helt nye ting i sammenheng – i en skala som ikke er tenkt på tidligere.

Kort sagt kommer IoT til å berøre de aller fleste av oss på en måte som de aller færreste har innsett enda.

– Ser du noen utfordringer med fremvekst av denne teknologien – og personvern?

Man må finne en måte å gjøre denne teknologien bærekraftig og trygg. Med inntog av IoT vil man få en mangedobling av enheter koblet mot Internett. I tillegg til å gi enorme datamengder som må håndteres, må disse enhetene kunne være med å styre kritiske prosesser og vil kunne hente inn masse sensitiv informasjon. Det er dermed viktig at personvern og sikkerhet blir 100 prosent ivaretatt.

Med IoT vil man kunne få sikkerhetsutfordringer på et helt annet i nivå enn i dag, og dermed vil ikke dagens sikkerhetstopologi være god nok for å kunne håndtere utfordringen. Det å utvikle nye sikkerhetsmekanismer vil være svært viktig i årene som kommer.

– Fortell om et spennende prosjekt du har vært involvert i.

Ett av dem må være implementasjon og drift av WiFi og CMX ved Stavanger Forum.  Stavanger Forum er blant Norges ledende konferansesenter, med tusenvis av besøkende samtidig. Man bruker her CMX (Connected Mobile Experiences) for å detektere og lokalisere mobile enheter. Informasjonen man får ut i fra dette kan brukes til å styre den daglige driften, kontrollere en strøm av klienter/mennesker, kartlegge markedsbehov og mye mer. Mulighetene er store og bruksområdene mange. Det som er spennende er at samme teknologi kan brukes ved sykehus, utdanningsinstitusjoner, flyplasser, detaljhandel og mye mer.

– Hva slags egenskaper er det viktig å ha som Seniorkonsulent?

Foruten å ha god faglig ballast og er trygg på det man driver med, er det viktig at man kan trives med å bistå og veilede andre. I tillegg må man like å jobbe sammen i team. Man må like å sette seg inn i problemstillinger. Og i tillegg er det viktig å være ydmyk over at det mye man ikke kan.

Det er også en fordel å kunne påta seg en salgs- eller prosjektrolle. Vel så viktig er det å være omgjengelig og kundefokusert. Å lytte er en undervurdert egenskap som er viktig i min hverdag.

– Hva motiverer deg, og hva slags ambisjonsnivå har du videre, faglig sett?

Jeg blir motivert av arbeidsoppgaver som er utfordrende for meg selv og på samme tid gjør at jeg kan utvikle min egen kompetanse. Jeg liker spesielt godt å jobbe i team, da man der best kan spille på hverandres kompetanse og i felleskap kan løse problemer. Rent konkret kommer jeg til å ha et skarpt øye til videreføring av trådløs teknologi og sensorteknologi i tiden som kommer.

– Du er forholdsvis «fersk» i Atea. Hvorfor valgte du Atea som din fremtidige arbeidsplass for et drøyt år siden?

Jeg trengte nye utfordringer. I tillegg fikk jeg et veldig bra inntrykk av at Atea er The Place to Be. Dette inntrykket jeg har fått bekreftet, både via kollegaer, partnere og ikke minst kunder.