– Pål, du har nylig oppnådd din CCNP-sertifisering. Fortell oss om forløpet i dette sertifiseringsløpet og hva som trigget deg til gjennomføre dette.
Cisco er den utstyrsprodusenten som i størst del har vært med å sette standarden i mange år. Det er også den mest respekterte. Gjennom en CCNP-sertifisering (Cisco Certified Network Professional) viser man at man har kunnskap om den enkelte retning innen datakommunikasjon. Jeg har jobbet innen datakommunikasjon i flere år, men en CCNP-sertifisering er en fin måte å verifisere den kompetansen man har bygget opp.
– Fortell litt om bakgrunnen din.
Jeg ble ferdig utdannet dataingeniør i 2005 og har jobbet som konsulent i 10 år nå. I begynnelsen jobbet jeg både med programmering, klientdrift, servere og kommunikasjon. De siste årene har jeg imidlertid bare blitt dratt mer og mer inn i kommunikasjonsfeltet og det angrer jeg ikke på. De siste årene har jeg jobbet aller mest med trådløs teknologi og radioteknikk.
– Hvorfor ble det nettopp kommunikasjon som ble ditt fagfelt?
Jeg synes kommunikasjon er spennende og innovativt. Det er nye teknologiske fremskritt hele tiden. Det som var en tanke for noen år siden, er nå blitt virkelighet. Det vi har en tanke om i dag, kommer etter stor sannsynligvis til å bli reelt om noen år. Ser man på hvordan Internett har forandret verden de siste to tiår – tenk på hvordan det kan bli om ytterligere 20 år? Kommunikasjon er nå med på å legge grunnmuren for andre fagfelt som tradisjonelt egentlig ikke har hatt noe med kommunikasjon å gjøre.
– Verden har blitt trådløs. Vi forventer tilgang til WiFi «overalt» og det estimeres at innen 2018 vil dagens båndbredde femdobles. Hva betyr dette for norske virksomheter?
2015 har vært krysningspunktet mellom kablede og trådløse klienter, der man nå har flere trådløse enheter enn hva man har trådbaserte. Det er i dag en økende trend at man forventer at alle offentlige rom, lokasjoner og steder med generelt mye folk har et fritt trådløst nett tilgjengelig. At båndbredden mangedobles vil bety at man kunne øke produktiviteten og dermed også mulighetene for norske virksomheter. Det er blitt det samme om man jobber spredt i fra distriktene eller i fra byene, man har mulighet for å drive virksomhet samme hvor man befinner seg.
– Hvordan kommer vi til å kommunisere med hverandre om 10 år?
Kommunikasjon kommer til å være trådløst integrert i alle enheter man bruker. Dette gjerne i kombinasjon med andre sensorer i enheten. Der man før har hatt mye proprietære standarder for kommunikasjon, vil disse om 10 år være bygget på samme standard, slik at fremtidens kommunikasjon vil være mer sømløs enn hva den er i dag.
Om 10 år er jeg sikker på at arbeidsrelatert reisevirksomhet har avtatt, og kommer til å avta ytterligere fremover. Dette skjer fordi samhandlingssystemene blir stadig bedre og skaper gode alternativer til fysiske møter.
– Vi leser stadig vekk «buzz words» som IoT (Internet of Things) og IoE (Internet of Everything) og fremveksten av blant annet beacon-teknologi. Se litt inn i krystallkulen når det gjelder utviklingen og potensialet for disse områdene – hva ser du?
IoT – eller Tingenes Internett – kommer til å bli stadig sterkere integrert i årene som kommer. Vi er nå inne i det man kaller en ny epoke i den digitale revolusjonen. Forskjellen fra foregående industrielle revolusjoner vil nok være at det nå ikke vil være så sterkt fokus på å produsere mest mulig. Nå handler det mer om optimalisering, bærekraft og det å utnytte ressursene på en bedre måte.
Ved hjelp at IoT vil man knytte sammen den fysiske og digitale verden på en helt ny måte enn vi har gjort før. Ved å knytte sammen mange ulike typer sensorer, benytte Big Data for å analysere dette på riktig måte, vil man kunne se helt nye ting i sammenheng – i en skala som ikke er tenkt på tidligere.
Kort sagt kommer IoT til å berøre de aller fleste av oss på en måte som de aller færreste har innsett enda.